En pilgrimsvandring kan innebære så mangt, og mennesker har sine ulike grunner for å gå. Jeg opplever ofte en svært god tilstand etter noen dagers vandring – en meditativ ro. En enkelhet og frihet fra hverdagens krav. Og en glede over å være i naturen. Pilgrimsvandringen fra Berkåk til Nidaros domkirke innebar en ekstra glede for meg. Å vandre den siste etappen fra Lian over Byåsen, Sverresborg og inn til Domkirken, ble en vandring i min barndom- og ungdoms landskap og minner.

La meg fortelle om noen menneskemøter underveis på turen. Christina fra Barcelona, medvandrer med et mildt vesen, trådte med rolige, myke skritt gjennom skogen i Skaun. Vi observerte hvordan hun tok seg tid til å stoppe opp og beundre mose og sopp. Det imponerte meg at hun hadde sittet i Barcelona med sin voksne sønn og mann og lest om Gudbrandsdalsleden. Hun bestemte seg for å reise alene da de ikke ville være med. Å gå alene fra Fåvang til Trondheim er mange, lange dagsetapper.

Og vi møtte politimannen som syntes det var skumlere å ligge alene i telt på Dovre enn å jobbe nattevakt i Red Light District i Hamburg. Han var i 50-årsalderen, fortalte at han hadde gått helt fra Oslo, for å få større klarhet i noen spørsmål i eget liv. Politimannen ville gå doble etapper på slutten, for nå ville han hjem til familien. «I didn`t know I loved them so much before I started this trip, » sa han med gråt i stemmen.

Vår siste overnatting var på Sundet gård. Der har det vært fergested over Gaula i flere hundre år, så vi ble rodd over elva. Magnus Lagabøte skapte loven i 1275 med krav om at der hvor landevegen krysset en elv, skulle nærmeste gård skaffe skyss med båt. Denne tradisjonen hadde vertskapet på Sundet gård tatt opp igjen for pilgrimer.

Til middag på Sundet ble det servert ekte trøndersodd, med plommer til dessert. Hermetiserte plommer som jeg senere har hatt stor glede av å lage.

Det langsomme tempoet og nærværet på en slik pilgrimsvandring, har gitt meg noen rike minner fra natur og menneskemøter og en glimrende oppskrift på hermetiserte plommer. Den deler jeg her:

Sukker og vann koker opp med noen få stykker asiatisk stjerneanis.

650 g sukker pr liter vann.

Plommer has i gryten, bare akkurat så lenge at skallet såvidt starter å slå sprekker. Da tas de opp med skje og legges på steriliserte glass. Laken fylles på glasset, helt til toppen. 1-2 stjerneanis i hvert glass. Glassene settes opp ned i minst ett døgn.

Serveres med is, youghurt eller med en kremklatt, mynte og 1ss lake, slik vi fikk det på Sundet gård.